Viser arkivet for desember, 2015

En dag

Menneske -
fattig og forlatt
blant alle dine skinnende,
unyttige ting.
En dag skal du kaste fra deg
skranglen av tomme ord.
En dag skal du
blødende barføtt gå
inn i himmelmørket av fortvilelse.
Høre stjernestrålene klirre kaldt
og falle til ro igjen bak deg
lik glassperlene i et østerlandsk
dørforheng.
Og der -
i himmelmørket bak de
ytterste stjerner -
skal du brenne ditt
siste avgudsbilde
og stryke asken ut med foten
og skape Gud.
På ny.

Hans Børli (1918-1989)

Fra “Vinden ser aldri på veivisere” (1976)

Hunden Bunch

Dear little ghost of happiness
Who lopes beside me down the years,
No dog of flesh and blood will take
Your place, nor ever stem the tears
That come unbidden from the heart.
For you were very part of me -
And all the fields and all the ways
Down woodland ride or open hill
Are empty places now for me.

You are not there – you are not there. . .,

Jeg leser for tiden 2. del av Richard Dawkins’ selvbiografi “Brief Candle in The Dark”, hvor han har tatt med dette lille diktet som moren hans skrev da hunden hennes, Bunch, døde. Sønnen Richard føyer til:

Dear Bunch. It’s all nonsense to say you can’t miss a dog as much as a person. Or, to put it another way, for purposes of mourning, a dog can BECOME a ‘person’.

Det annet komme

Runde for runde i
den slyngende hvirvel
løsner falken fra falkejegeren;
tingene dras fra hverandre;
sentrum brister;
nakent kaos slippes løs på verden,
den blodstenkte floens lenker
løses, og overalt
skylles uskyldens seremonier bort;
de beste tror ikke på noe, de verste
syder av lidenskapelig intensitet.

Sikkert er en åpenbaring rett
rundt hjørnet;
sikkert er dette timen
for det annet komme.
Det annet komme!
Neppe er ordene ute
før mitt syn plages
av et umåtelig bilde
fra verdensånden: et sted
i ørkenens sand,
en skikkelse med løvekropp
og menneskehode;
et blikk stirrende og nådeløst
som solen,
flytter sine trege lemmer
mens ørkenfuglene
indignert ruller sine skygger
omkring den.
Mørket er over meg igjen.
Men nå vet jeg
at tyve århundrer av forstenet søvn
er blitt uroet til mareritt av
vuggens bevegelser.
Hvilket brutalt udyr som endelig
har hørt sin time slå
vralter nå mot Betlehem
for å bli født?

William Butler Yeats (1865-1939)

Diktet The second Coming er skrevet i 1919 i etterdønningene av den første verdenskrig (mer enn 9 millioner stridende og sju millioner sivile ble drept).
Oversettelsen er en uferdig versjon laget av Kaj Skagen, .