Viser arkivet for januar, 2016

Krigsprofitører

KRIGSPROFITØRER
Våpenindustriens eksportører
Drapsmaskiner til diktaturers aktører
Makt utøver – mennesker jages – frihet berøves
De mange døde – byer – bygder og marker øde
Krigsprofitørers kontoer fetes med millioner i flust
Fra krig og sult millioner på flukt
Båter av gummi fra Tyrkia til Kos
Smuglerbransjen stuer titusener uten los
Mennesker i nød i profitthaiens gap
På Dødens hav i haiens gap
Barna uten fang – lengsel etter den trygge favn
Kanskje den finnes i neste havn
Mottaksaktører med Herokonsernet den største
Millioner fra Staten de mottar i støtte
Profitten inn håver på mennesker i tårer
En fremtid – tør de håpe ?
Gunn Pound

Minuttene.

Vi er minuttene.
Hør som vi går!

Time for time.
År efter år.

Vi går som ebbe
og flo ved din strand,
Livsminuttenes
tidevann.

Hva fikk du levd i oss?
Hva fikk du gjort?
Uavbrutt renner vi
bort, bort.

Alltid en bølge som
ruller forbi:
det som bestandig blir
borte, er vi.

Riker går under,
og sekler tar slutt.
Ett blir tilbake:
ett levet minutt.

Det korteste var
hva de færreste rakk.
Tikk!, sa ditt pendelur.
Svarte du; takk!?.

Time for time
år efter år
renner minuttene.
Hør som vi går.

Andrè Bjerke.

Vinteren.

Fra dengang jeg var Smaagut, jeg kan huske med hvad Lyst,
Vinteren fyldte mit barnlige Bryst,
hvilken jublende Fryd det gav mig at se
den islagt Tjern og den faldende Sne –
Hvor mit Hjerte i Forventningens Iver kunde slaa,
naar jeg atter fik spænde Skøiterne paa,
hvilket Liv i det flygtende Nu, naar paa Ski
jeg atter fløi nedad den hvidklædte Li.

Jeg mindes, hvor jeg yndede Digterens Pris
af den nordiske Vinter, med dens Sne og dens Is,
mens det ærgrede mig at høre en Klage som den:
“Herregud! saa har vi atter Vinter igjen!”
Jeg var endnu for ung til at se og forstaa,
der var dem, som sad og svalt i sin fattige Vraa,
- som kjendte, hvor Kulden i Lemmerne sved,
og manglede Klæder og havde ei Ved.

Per Sivle.

Naturens medisin

NATURENS MEDISIN
Er jeg trist og lei
Og helst vil gå i hi
Da går jeg ut i skog og li
Naturen møter meg med smil
Reseptfri – gratis medisin
Blir dagens medisin
Som gjør min tanke blid
Og møter deg med smil
Uten kjemisk lobotomi
Gunn Pound

Snø

Då eg vakna
skein mitt rom
av den kvite
heilagdom.

Blå var dagen
bjørki ute
risa rim på
himlens rute.

Rjupa einast
kunde trø
i den kvite
skire snø!

Olav H. Hauge

Sanitetsmannenes sukk.

Nei jeg har ingen jubelfest
med snitter, vin og sang.
Jeg sitter ved min gamle lest
med oppvaskbaljens tvang.
Og degradert til hjemmehjelp
av nokså simpel rang.

Den ellevte i ellevte
da slutter verden fred,
og millioner barske menn
la våpen ned.
Men jeg må kjempe videre
i ensom majestet.

For ellevte i ellevte
har ingen fred til dem
i sanitetens hjemmefront
som verner barn og hjem.
Vi bytter dress med forkledrakt
hver aften klokken fem.

I Februar er kjeller’n full
av ris og farva fjær,
da føler jeg, av skade klok,
at fastelav’n er nær.
Jeg går i svime hvor jeg går
og nyser røy og stær.

Og julemesse, loppesalg
… det går på livet løs.
Da selges alt som selges kan,
…det lukter mugg og fjøs.
Og hvis vi får en skalk igjen
er skjebnen generøs.

Og jeg er halvveis enkemann
og jeg er halvveis gift.
For saniteten tok min viv,
nå har vi’a på skift.
Som mor og hustru går hun i
fem åtten-delers drift.

Men hei og skål allikevel,
du trauste jubilant,
jeg unner deg av sinn og sjel
min kone inniblant.
Jeg følger med så godt jeg kan,
og det er interessant.

Jeg hyller deg for det du er
og det du har fått gjort.
Jeg hyller deg for alle dem
som du får heftet bort.
For gir vi litt av overflod,
…så er det ikke stort.

Jeg bøyer meg i hjemmets støv,
men har en liten bønn.
I festens rus i hvert fall prøv
å tenk’ på meg i lønn.
Den saken som du kjemper for
det er vår felles sønn.

I kveld.

I kveld ligg bygdi i vinterfrost
og drøymer ein draum um fred.
Det skimrar og brenn med stjernor
på stille, sovande tre.

Det skimrar og brenn i stjernor
på himmel og hei og mo.
Det er som vàkande augo
over liv som er gått til ro.

Her som du står og lyder
har andre menneske stått.
Tumla med same tankom,
lagt ned si bør – og gått.

Din hug skal stå upp i andre.
Etter deg kjem ein kveld
andre skal eige synet
av desse rolege fjell.

Ein annan skal stå i uro
under dei frosne tre,
og tenkje din tanke um liv og død
og drøyme din draum – um fred.

av Jan-Magnus Bruheim.

Tenn lys

TENN LYS
For barna som gråt
For barna som ingen så
I en verden så rå
I stillhet de led
For ingen tok grep
Gråten som stilnet
Blant stjernene hviler
I en verden hvor englene smiler
Gunn Pound