Viser arkivet for mars, 2016

SELJEFLØYTA.

Jeg gikk alltid
med tele under foten
i skjær av froststjerner.

Men knopper skalv
under skjell som frosten kysste.
Og vatn svarvet i isen,
svarvet gjennom skinnende skåler
som stjerner sank i.

Jeg maktet vandringa gjennom vintrene
fordi jeg ville skjære
ei fløyte av selje
og spille på den om våren.

Hans Børli.

En sørgesang

Hvorfor om vinteren, når sneen daler?
Du skulle blitt født når gjøken galer,
eller når druene grønnes i klaser,
senest når svalene samles i flokker
før de flyr langt mot sør
fra en sommer som dør.

Hvorfor om våren, når sommeren kaller?
Du skulle ha dødd når bladene faller,
når kornet er skåret og høstregnet
pisker mot gjennombløtt stubbmark
og alt gråter fra før
for det vakre som dør.

Christina G. Rossetti

Det hemmelig under.

.

Så rart det er å våkne
en tidlig tidlig morgen
før åsene er åser
og trærne er blitt trær
Det hemmelige under
Som også heter våren
har ennå ikke rukket
å ta på sine klær.

Et glimt av fryd i luften
Som hjerte ikke fatter.
Det sunne pust fra noe
Som blir i evighet.
En munter sølvblank gjenlyd
Fra en usynlig latter:
Akk menneske, så lite,
Så ingenting du vet!

av Inger Hagerup.