Viser arkivet for juni, 2016

STÅ VAKT OM NATUREN

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner! –
La fjellvidda hvile i soldagens fred
i dryss av de evige stjerner! –
Slå døgnets urolige røster med bann
lys fred på de fattige lier! –
gi Norge et lysende «ingenmannsland»,
hvor skapningens herre tier! –

Et rike hvor rypa kan duke sin disk
i fred for den lurende snare,
hvor rygda kan tiske med vier og brisk
og orren fortro seg til hare. –
Hvor sneppa kan rede sin lønnlige seng,
når avskjedens time er nære,
og heilo kan stemme sin sorgfulle streng
og te ham den siste ære. –

Hvor fjellvannet drømmer i glitter og glans –
og gjøken kan lyse til messe,
hvor tranene treder sin sælsomme dans,
og elgen kan fredelig gresse. –
Og slipp så den ærlige bamse til fjells,
og ens ikke bondens besværing. –
Og liver han opp med sin gråbrune pelse,
så gi ham en sau til fortæring. –

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner! –
La fjellvidda hvile i soldagens fred
i dryss av de evige stjerner! –
Da fanger du stillhetens lydhøre sinn
og drømmer med alt hva som lever,
da hører du Guds, den allmektiges trin,
så tyst over vidden han svever. –

av Theodor Caspari

Vuggevise

Ute blåser sommervind,
gjøken slår i høyen lind,
moder går på grønnen eng,
reder barnet blomsterseng,
strør de bolstre bløte
av de roser røde.

Engen står så gul og grønn,
solen strør sitt gull i sjø’n,
bekken rinner tysst og snøgg
under vidjens bue myk,
bror min bygger dammer
til sin sag og hammer.

Søster feier stuen ren,
pynter ovn med bjerkegren,
og på golvet strør hun så
liliekonvaller små,
rosenknopper skjære:
der skal barnet være.

Vesle gule gåsen ung,
bløt og fin som silkepung,
ror i dam med moder sin,
piller vingen ren og fin,
høna står på stranden,
rent forskrekt av anden.

Skipet gynger att og fram,
flagget rødt som hanens kam,
skipet går til engelland,
bringer barnet perleband,
pene søndagsklær,
for det ikke gråter.

Dikt av Henrik Arnold Wergeland

Blackbird

Blackbird singing in the dead of night
Take these broken wings and learn to fly
All your life
You were only waiting for this moment to arise

Blackbird singing in the dead of night
Take these sunken eyes and learn to see
All your life
You were only waiting for this moment to be free

Blackbird fly
Blackbird fly
Into the light of the dark black night

John Lennon/Paul McCartney

If - Poem by Rudyard Kipling

If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you;
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too:
If you can wait and not be tired by waiting,
Or, being lied about, don’t deal in lies,
Or being hated don’t give way to hating,
And yet don’t look too good, nor talk too wise;

If you can dream—-and not make dreams your master;
If you can think—-and not make thoughts your aim,
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same:.
If you can bear to hear the truth you’ve spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build’em up with worn-out tools;

If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings,
And never breathe a word about your loss:
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: “Hold on!”

If you can talk with crowds and keep your virtue,
Or walk with Kings—-nor lose the common touch,
If neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much:
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds’ worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that’s in it,
And—-which is more—-you’ll be a Man, my son!
(eller datter :-)

O’ Sykkelstyre, o’ kjærlighet!

Det glitrer blankt i et sykkelstyre.
Nu er det juni og heggeduft.
Og unge jenter har tynne tøyer
imellem sig og den lyse luft.

De går på veien med hver sin sykkel.
I taushet vandrer de, to og to.
Men bak dem driver de unge gutter
i søndagsblådress og brune sko.

Og de blir modige: Lån mig syklen!
Det får de lov til, de unge menn.
Blå dresser suser langs hvite hegger.
Så får hun sykkelen sin igjen.

Men nu går gutten ved hendes side,
hans djerve plan er blitt kronet med hell:
Han holder taket i sykkelstyret!
Og rundt omkring er det junikveld.

Og hennes hånd er på den anden siden,
den gjør et kjærtegn, en liten sving:
Vi går og holder i noe sammen!
Og begge later som ingenting.

De går på veiene ganske tause,
med hjertet fylt av hva begge vet,
mens neven knuger det blanke nikkel.
O sykkelstyre. O kjærlighet.

av Nordahl Grieg.

Regnbuen.

Fargespill så vakkert
på en himmel våt og stor
all verdens farger blandet
kan sees fra moder jord.

Et utrolig vakkert bilde
som ofte vi kan skue
en fargeprakt så skjønn
på himmelens bue.

Av .Jan E. Skagen.

Bølgen

Du lille glimt, du menneskesjel
Som springer og blir borte
Som en morildgnist
Hva vil du lære den mektige
Bølge?

Tove Lie (1942-2000)

Vær stille, elskede

Vi er ikke av dem
Som riper av en fyrstikk
For bedre å se fyrverkeriet

Vi øser ikke havet tomt
For å finne bølgenes natur

Vi snakker ikke om lykken
Når vi har den

Tove Lie (1942-2000)