Viser arkivet for stikkord børretzen

Ekle, små moralister

Det viser seg meget vanskelig å finne noen forklaring på hvorfor vi har så mange moralister i Norge. Klimaet? Jordsmonnet? Men, som tidligere fastslått: Moralister (altså folk som vet hvordan Livet bør leves og hvor og når det bør leves og som gjør hva de kan for at alle skal gjøre likedan) finnes overalt.

Forskjellen når det gjelder Norge og mange andre land, er at i Norge utdannes det hvert år tusenvis av barn til ekle, små moralister. Forskjellen på oss og andre er rekrutteringen, tror jeg. Horder av tyggegummispisende, colaluktende skolebarn springer rundt på norske tog (f.eks. på Vestfoldbanen) og skriker “Æsj, det lukter røyk her!” og “Du er dum for du røyker, røyking av nikotintobakk er helsefarlig, dumming!” (Det er riktig, sier skolen. Bare stå på.)

Hvorfor oppfordrer ikke skolen disse løkformede moralistlærlingene til å rope f.eks. “Æsj, du er dum, for du leser ukebladet Se og Hør, et blad som bygger på Nysgjerrighetens, Skadefrydens og Sladderens slimete, gjørmete grunn.” Det hadde naturligvis vært ganske uforskammet å rope det også, men det hadde da gitt en viss mening.

Det arrangeres, for barn, moralistiske slagordkonkurranser med gilde premier til bidrag som f.eks.:

“Du får ikke Gull hvis du er Full.”

Det er jo ikke en gang logisk. For man får jo ikke gull av å være edru heller, hvis man ikke samtidig er en fremragende skiløper, og det blir man jo ikke av å drikke sukkerholdige leskedrikker.

Moralismen er kommet for å bli (akkurat som alkohol). Moralismen, som er en kraft, burde brukes til noe ordentlig.

Odd Børretzen (1926-2012)

Manhattan

Selv høye, blanke, gylne tårn
Av gull og kostbar stein og stål
Som nesten når til Himmelen
Selv så vidunderlige hus
Kan, en helt tilfeldig dag, bli grus

Selv vakre, gylne mennesker
Som nesten bor på verdens topp
Har, under sine vakre klær, en kropp
En kropp – så myk som kropper er
Og du – så tynn
Så tynn som løv
og kan, en helt tilfeldig dag, bli støv

Odd Børretzen (1926-2012)

Vuggesang

I drømmenes land finnes det ikke hat
og ingen miner på marken
Der er det vann og strøm og mat
Der kan du leke i parken
Og du har onkler og tanter der
og bestemor som bor ganske nær
Med øyne varme og pene
Til henne kan du gå helt alene

I drømmenes land er det ingen menn
Som hater deg når du kommer
Som regner ut hva du koster dem
pr. kilo eller i tommer
Som ser på deg som en kostbar skitt
eller en sykdom man vil bli kvitt
med alle slags midler og kremer
som om vi var jordens eksemer

Odd Børretzen (1926-2012)

Mur

skulle hatt en mur rundt mitt hjerte
en mur rundt alt som er mitt
så jeg kunne sitte i fred i min hage
og vite
at verden ikke når inn hit
skulle hatt en mur rundt mitt hjerte
en mur rundt alt som er mitt
og vite at verden ikke når inn hit

Odd Børretzen (1926-2012)

Makt

Min barndoms Verden var ikke akkurat en demokratisk verden. Styreformen var en pyramide:
Øverst, på pyramidens topp, var far og mor. De hadde all makt, all visdom og rett til å bestemme over alt.
Under dem på maktpyramiden var Gud og Jesus.
Gud og Jesus holdt til i kirken og på søndagsskolen. Og dertil var de der oppe og så ned, og ikke en spurv kunne falle til marken uten at de visste om det. Og de visste naturligvis alt om hva jeg gjorde eller ikke gjorde. Det er klart at de kunne ikke være til stede, personlig, og holde øye med meg, men de hadde en masse engler som svevde omkring og var usynlige. De het Himmelens Hærskarer, og de var så mange at en av dem var på vakt hele døgnet og noterte seg alt og ga rapport til Gud og Jesus.
På trappetrinnet under Gud, Jesus og englene var politiet, som hadde makt og myndighet til å sende slemme barn til Bastøya, og i etasjen under politiet var broren min. Han visste ikke så mye som far og mor eller Gud og Jesus, men det var ikke så stor forskjell.
Sånn var maktens pyramide i min barndoms verden.
Helt nederst var jeg.

Odd Børretzen (1926-2012)

Degos Calypso den 17. mai

kom til Norge med danskebåten
er så gla at jeg er på gråten
sang en sang mens jeg gikk i land på kai
en degos calypso den søttende mai

treffte denne mannen på gata – er du svensk din svenske?
sier han. Nei, sier jeg. Jeg er ikke Sverike – snakk ordentlig
din svenske sier han. Du må inte tru at vi har glømt at ni svek oss under
krigen, din svenskejævel, sier han. Trur du at eidsvollmennene og
Christian Michelsen og sjøfolka våre og Alf Prøysen kjempa og vant
under krigen for at det skulle komme en masse svensker og degoser og
snakke svensk og sette svarte onger på døtrene våre midt på søttende
mai og all ting du er vel kommunist også din sigøyner du snakker som
en apekatt din nazist

kjøpte en hybel på ole vigs gate
gammel dame så glad å snakkeprate
pena briller som hang i snor
pena damen så lik madre mia

dette er et ordentlig hjem og vi vil ikke ha en masse damer og muhamedanere omkring på rommene, det må De være klar over, vi vil ikke ha noe
slags bordell her, vet De, fordi om vi tar Dem inn i huset og alle må være
ute før klokken åtte om mårningene
vi kan ikke ha en masse utlendinger rekende i trappeoppgangene når folk
skal ned for å hente Aftenposten det forstår De sikkert men du kan være
så snild ikke puste hvitløk som setter seg fast i gardinene og ikke er til
å få av i skyllevannet og røking på rommet må De ikke vi er vant til at
folk rer sengene ordentlig opp før de går på mårningene vi vil ikke ha
noe grisehus
her vet De – det skapet må De være så snild å la stå i fred for der
henger min manns gardeuniformer – et sted må de jo henge – like
barn leker best, sa min mann alltid (min mann var leder for KFUMs
sangkor i alle år uten betaling og hva hadde han igjen for det?
kritikk og ergrelser) vann kan De hente i vasken på toalettet bruk
kjøkkentrappen

vi har i dette landet alltid tatt imot fremmede med åpne armer men
hvis de ulykkelige og lidende grupper tror at man i Norge kan
livnære seg med betling, nasking, blikkarbeid og småtjenester
da tar han feil, sørgelig feil
Vi tar gjerne imot ulykkelige fremmede men da venter vi at de
skal oppføre seg som skikkelige nordmenn som er villige til å ta fast
arbeid
og bopel ikke er redde for å ta et tak.
Sigøynere tar vi gjerne imot bare de slutter med å være
Sigøynere.
Jeg har ingenting mot muslimer, bare de blir kristne først.

Disse pakkisene? skal jeg si deg å du sku gjøra med dissa
Pakkisene? Ta alle dissa pakkisene opp i en gammal båt og kjør
den ut til Færder eller der og låkk opp bånnventilane. Sånn som det blir
nå? Du kan gå opp Universitetsgata eller
bortover der og tru at du er i Costa Rica eller innover der
penger harem til glorete klær og henge rundt kafeane det
har dem råd til. Det er snart ikke plass til en nordmann der.
Jeg har ingenting imot folk av fremmede raser, naturligvis, men
det er klart at de trives best blant sine egne.
Jeg har ikke vært på en kafe siden frigjøringa.
Nei. Ta dem opp i en gammal båt og kjørn ut til Færder eller der
og låkk opp bånnventilane før dem får solgt denne benzadrinen og
heroinen og bangladeshen eller hva det er de har med seg, de’ kke det ….
…..
er så gla jeg er her i Norden
det demokratiskeste sted på Jorden
alle like som mai og dai og jai
en degos calypso den søttende mai.

Odd Børretzen (1926-