Viser arkivet for stikkord deg

Kjente jeg deg?

Kjente jeg deg
egentlig. Noe
du aldri fikk sagt eller
vi lot ligge. Halv-
tenkte tanker. En skygge
som strøk over ansiktet.
Noe i øynene. Nei
jeg vil ikke tro det.
Men det kommer igjen. Natten
har ingen lyd,
bare rare tanker. Ord
som stiger opp av søvnen:
Kjente jeg deg?

Rolf Jacobsen (1907-1994)

Eg møtte deg aldri

Var far din ein Gud frå det høge Olymp -
Var mor di ei heilag kvinne -
Eller steig du av bølgjene opp
og føddest ’kje nokosinne -

Var mor di ikkje av denne verd -
Var far din ei sky over havet -
I alle fall møtte eg aldri deg.
og no har eg ned deg grave.

No har eg grave deg ned i mold
ut på ei halvgløymd øy.
Eg møtte deg aldri. Du var ikkje til,
og difor måtte du døy.

Aslaug Låstad Lygre (1910-1966)

Fra “Rit di rune”, Oslo 1957

Stakkars deg som er sulten

Stakkars deg som er sulten,
stakkars meg som er født på de mettes side.
Jeg ser bildet ditt i avisen, sluker det foran TV’en,
setter penger inn på kontonummeret på skjermen.
Medansvarlighetens kvasistrev gir meg skumle
mareritt.

Hver natt stiller vi dere mot veggen,
retter maskingeværene mot deres utspilte mager
og tvinger dere til å tilgi oss.

Hjelp meg, spis deg fet, smil, hold magemusklene inne,
stirr ikke på meg fra alle kanter.

Eeva Kilpi (1928-

Fra samlingen “En sang om kjærlighet” (Bokklubbens Lyrikkvenner 1990)

Uten deg

håndkledet
med eller
uten blodflekker

avisen
med eller
uten tekst

frokostbordet
med eller
uten deg

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker” (Gyldendal)