Viser arkivet for stikkord gud

Å tale om Gud

Enhver blir snakkesalig i sin tro.

Friske som druer må dine ord være
hvis du vil tale om Gud! De ord som er brukt,
er ikke lenger tunge av saft som bæret.
Talen om Gud er gammel nedfallsfrukt.

Bedre er det å tie om Gud enn å tale.
Bedre å savne usalig enn gjøre sitt savn
åndelig snakkesalig . . . Hanen vil gale
når du fornekter en gud ved å plapre hans navn.

Du som har “funnet din gud” og tror du skuer
“meningen med det hele”, og “følger Hans bud”:
var dine ord om guden friske som druer?
Ingen uten et barn bør tale om Gud.

André Bjerke (1918-1985)

Fra Slik frøet bærer skissen av et tre, 1954

Medtatt i antologien “Opprør – Religionskritikk i norsk lyrikk” v/Ronnie Johanson, Oslo 1999

Uten Gud

Templene styrter sammen
Alt som er tilbake
er en brukket søyle
Katedralene brente ned
Alt som gjenstår
er en sotsvertet portal

Har Gud da forlatt
sine boliger på jorden?
Omsider forstår vi
at de alltid var ruiner
Han har aldri bodd der

Per Bronken (1935-2002)

Fra Skibbrudd på kysten av Böhmen, 1979

Medtatt i antologien “Opprør – Religionskritikk i norsk lyrikk” v/Ronnie Johanson, Oslo 1999

Gud

Gud
er imaginær
han er den meningsløse roten
og kan ikke eksistere

Men har er god å regne med
for alle som gir blaffen i virkeligheten
for regnemestere
for poeter
og for de håpefulle

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983

I tanker

I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
“Barn” sier presten, “se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn.”

“Jeg var på vei til min elskede, jeg, "
si´r piken med senkte blikke.
"".Jeg tenkte på ham og så deg ikke".
Og da er det underlig rart av deg
som tenkte på Gud, – at du så meg."

Herman Wildenvey