Viser arkivet for stikkord haug

Ulriksban' kvil i fred

Ulriksban’ kvil i fred
te’ tonene fra nystæmte
du datt jo ner
men stævnet helt mot toppen

I mai står jublende Japanske Kirsebærtrer
me’ oppslåtte paraplyer i allslags ver
se verden i rosa skjer i solskinn
stå under dæm i regn og drikk rosévin

Om alt e’ grått (rådhuset stønner slibrigvått)
så grav deg ner
for e’ du hældi’ smiler
fiolætte gule krokushovver under slapsesnø.

Cindy Haug (1956-

Fra “Faen heller flirer fagert”, Oslo 1983

Eg vil sønge en sang

Eg vil sønge en sang
for gassløktene i Nygaardsparken
så ensomme som dokkar e’
i landet

Ta den små fergen Bef’en over Vågen
lægge blanke mønter i en slitt og skrukket hånd
fire minutters voggesang
i sølevann fra Nykirken te’ Dreggen

I Marken kan du kjøpe
hemelagethælveteshethimlaherlig palefiskekake
fæmti øre støkke drøppende a’ brunet margarin
hurra for deg som mættet magen min

Cindy Haug (1956-

Fra “Faen heller flirer fagert”, Oslo 1983

Bladfall rimkald

Bladfall rimkald
drypp mot parkens innmat
hvitbelagte gummer gaper
sukkerstrødd sen høst

Ylajalis silkekjole
krisler gult på bakken
tåkeluren tuter blått
Madonna krysser Wergelandsveien

mot nattarbeid
SAS-hotellet

Cindy Haug (1956-

Fra “Faen heller flirer fagert”, Oslo 1983

. . . så . . .

Bergen e’ byen me’ den pærfækte beliggenheten
sa Bergenseren, passe langt vække fra Oslo;
Oslo som bare e’ fabrikklaget margarin. Nei,
Bergen det e’ håndkjernet smør, det.

Bedre me’ fersk margarin enn harskt smør,
rapte katten i smauet med feite klør.

Cindy Haug (1956-

Fra “Faen heller flirer fagert”, Oslo 1983

Turist . . .

Det var en gang en turist som gjestet den beryktete
byen B (og ble der i 5 år) med Brann i hvert hjerte
(med smerte?), politi, penger og pene fruer – i demses
stuer slipper du ikke inn, vennen min “Hvilken slekt
kommer De i fra da?” – og Buekorps “Gu’ kor skjønn’
de e’” der småe gutter går i krigersk positur (kanskje
rekrutteringen til byens politi med sviende sveper og
diskret våte kluter) “Denne byen kryr av bøller” skal
vi tro det som blir sagt og skrevet (og det skal man jo).
Som intetanende turist (nettopp avgått på perrongen,
hadde nytt en panoramareise over fjell og langs fjord,
hadde unnsloppet penpøbler og kaffekoskakkel, familie-
drama og alt som ille er – over der – med en nett, liten
koffert i høyre hånd, en kjekk sigarett, inntok jeg byen.

En blendende skjønnhet, o ve, møtte mitt øye, for se,
solen var på snartur og gangen ble en fryd langs lille
lungegaardsdammen. Og entusiastisk (som den gode
turist) merket jeg ikke den stramme stanken som veltet
opp over kulinariske kulisser, før jeg nådde Vestlands-
banken. Jeg fikk et lite støkk (sånn i forbifarten, så ble
jeg igjen en god turist) da jeg så at byens kulturpalass
- enda ikke ferdigbygget – hadde going strong både
bank og pol i sin sokkelsalon’ (men skitt au, jeg var vel
bare blitt sjeløyd)
Om trikkeskinnene lå igjen i gatene som dårlig sam-
vittighet, ja, hva så? Eksosen tok ikke helt knekken på
meg den dagen (du skal få en dag i mårå, dessverre).
At motorveien skal legges over Gamle Bryggen, som jeg
senere fikk høre, “Ja, nokken steder må jo bilene få gå,
sant”, affiserte ikke meg; jeg trodde den lå der alt, jeg.

Jeg kom meg da frem dit jeg skulle og tenkte: I kveld
blir det full . . . Men man skal ikke tenke for mye i den
byen, for etter andre pilsen fikk jeg denne hilsen: De
blunket svært med lyset (ja ja, jeg er vel blitt småblind,
au, tenkte jeg) men nei, da var det slutt og the end for
klokken var halv elleve den. Så jeg tuslet meg hjem -
og ble heldigvis ikkeno’ kjent med noen slags kølle-
betjent (ikke den gangen).

Ja, du blir liksom bergtatt av denne by, som ligger
og blinker mellem fjell syv, og glemmer alt som viktig
er, for alt som skjer “det skjer kun her” (Men hva gjør
vel det, når det de gjør, jo, alltid er det beste!)
Bergtatt var jeg i flere år, til jeg plutselig en dag gikk
på et tog som tok meg ut av berget.

Men er ikke byen kommet ut, så er den nok der ennå.

Cindy Haug (1956-

Fra “Faen heller flirer fagert”, Oslo 1983

Å skar'n gjøra me' ei bessmor

Å skar’n gjøra me’ ei bessmor
som støtt er jøtt skrullintullin
klyver høgt opp i tre’n sitter på ei grein og vifter me’
bein’
hell sett i gang snøballkrig
førenn unga har røkki få førsti å a pønser på,
ja, å skar’n gjøra med ei sånn ei?

Gi a en godklem og sea sea tel a:
D’er leitt at det bare er ei ta dei!

Cindy Haug (1956-

Fra “Faen heller flirer fagert”, Oslo 1983