Viser arkivet for stikkord ikke

Ikke mine ord igjen

Nå spisser de ører,og lytter igjen,
de staute, nysgjerrige kvinner og menn.
En stor sak skal atter for retten,
da er de der sikkert på pletten.

Men hva med de to, som mistet sin pike,
det blir sikkert vondt, når man såret skal ripe.
Om det er der ingen i verden som spør,
når den som er skyldig, kan slippe ut før.

De nyfikne sitter med strittende ører,
og håper det ikke blir lukkede dører.
For da må de stå ved avisen og vente,
som gjerne personlig vil nyheter hente.

Karl Flagtvedt (1917-?)

Jeg tipper at dette kan være skrevet i f.m. Schnitler-saken på begynnelsen av 1960-tallet, men er ikke sikker. Folk valfartet til huset hvor Schnitler bodde, i Fridalen. Med drapet på 15 år gamle Rita Håkonsen forsvant uskylden fra Bergen.

Ikke en spurv

Ikke en spurv skal falle
til jord uten Herrens vilje,
og klædd av den samme herre
er markenes minste lilje.

Men magre små barnekropper
er nakne mot vinterkulden.
Av sult de stuper og faller
og gjemmes av kirkegårdsmulden.

Ikke en spurv skal falle
til jord uten Herrens vilje,
og klædd av den samme herre
er markenes minste lilje.

Halstein Sjølie (1901-1967)

Fra Opgjør, 1932

Medtatt i antologien “Opprør – Religionskritikk i norsk lyrikk” v/Ronnie Johanson, Oslo 1999

Du skal ikke knele!

Du skal ikke knele og takke for smuler fra herrens bord
fordi du er fattig og liten, og han er allmektig og stor!
Nå er det på tide – du lærer å vite
At du har en rett til å leve og eie en part av vår jord.

Du skal ikke glemme å hevne de triste og tapte slag.
Du har ikke lov til å tenke at hevnen er herrens fag.
Det nytter deg lite, for slepet og slitet
å sitte med foldete hender og vente på dommens dag.

Du skal ikke drømme om lykken, med rikdom og ære og hell.
Det er ikke stort å ta med seg fra vuggen til livets kveld.
Men tør du å kreve – din rett til å leve,
da har du en ære i vente, og lykken vil skape seg selv.

Nei, du skal kjempe for tanken og vite at seiren er din!
Hevne din urett og stille ditt krav, meislet i rekkene inn.
Slaget skal vinnes, så sant at det finnes
håp i ditt unge hjerte, og nag i ditt bitre sinn.

Alf Prøysen (1914-1970)

Fra Arbeidermagasinet nr. 5, 1939

Medtatt i antologien Opprør – Religionskritikk i norsk lyrikk v/Ronnie Johanson, Oslo 1999

Ikke for meg

Snøens hengsler
knirker ikke for meg
Snøen knirker for frosten

Ørreten hopper ikke for meg
Ørreten hopper for flua
Ørreten gjør seg ikke til for flua
Ørreten hopper for livet

Haren
hopper ikke for meg
På snøen henger den igjen en lang beskjed
til reven:
Spor fins, jeg fins ikke

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra samlingen Dikt i utvalg, Forlaget Oktober 1997

Ikke mer

brått som et filmtriks
borte

ikke gått ut
av huset

ikke reist ut
av landet

er ikke mer

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker” (Gyldendal)