Viser arkivet for stikkord lillebjørn

Regnet er en venn

Regnet er en venn som gråter for seg selv.
Vinden er en vandringsmann som alltid tar farvel.
Solen er en fyrste som kan gjøre som den vil,
når morgengryet lar den slippe til.

Hvis jeg var nattens regn ville jeg flykte med en elv.
Hvis jeg var nattens vind ville jeg hviske deg farvel.
Og hvis jeg kunne klatre på en himmel klar og blå,
ville jeg finne en venn og skinne på.

Men alt det regnet jeg har kjent har rent på mine kinn.
Jeg skulle ønske jeg var regn som falt i natt.
Og alle mine sanger har morgengryet tatt.
Jeg skulle ønske jeg var regn som falt i natt.

Hvis jeg var nattens regn ville jeg flykte med en elv.
Hvis jeg var nattens vind ville jeg hviske deg farvel.
Alt for mange sanger har morgengryet tatt.
Jeg skulle ønske jeg var regn som falt i natt.

Lillebjørn Nilsen (1950-

Fin frokost

Og mennesket er et dyr som søker selskap med sin art
En blir to. Og to blir tre når livet først tar fart.
Ingen vits å sitte for seg selv.
Livet er for kort allikevel.
Mange de vil helst ha en å dele livet med,
Andre trenger noen fler som de kan snakke med.
Hovedsaken er at folk finns til
- så du kan fylle huset når du vil!

Dra kjøkkenbordet ut, sett klaffen i midten!
For Else-Brltt og Tor og Kjell og Bitten
har Sovet her inatt og nå ska! vi ha fin frokost.
Te og marmelade! Tor vil ha kaffe
og den ’kan jammen Tor gå ut for å skaffe…
Ellers har vi alt og nå skal vi ha fin frokost.

Og Tor kan kjøpe dagbla’, mere melk og råkkefår
- og går han inn fra bakgården kan han slippe inn katta vår
Kan noen se om vannet koker nå?
Hei, bedre frokost kan vi ikke få!

Gode venner, sanne som du kjenner,
skal sove over til dagen etter!
Gode venner, som du riktig kjenner,
og de ska! ha en frokost som riktig metter!

Lillebjørn Nilsen (1950-

Far har fortalt

Far har fortalt om byen slik den var
før bilene fylte våre gater.
Den gang da luften var lyseblå og klar
og fru Karlsen hadde hage med tomater!
Med en sandhaug for de små
der garasjen ligger nå.
Jeg må gå på en asfalt som er kjedelig og grå.
mens mennesket søker sin fremtid.

Men de gamle vil huske allting slik det var.
De fjerne. men de gode gamle dager.
Tenk alle minner som de gamle har:
En togreise og en gammel slager.
Et koselig hus som sto der før. En morsom radio-kåsør.
Alt det som tiden hyller i sitt glemsels-slør
mens mennesket søker sin fremtid.

Ja. tider skal komme. Tider skal forgå.
Mye og mangt skal forandres.
Noe skal vi miste. Annet skal vi få.
Noen berømmes. Andre klandres.
Jeg står her med min gitar.
Så mange tanker som jeg har!
Og jeg tror jeg tenker mest på det som tiden tar
mens mennesket søker sin fremtid.

Men jeg vet en bro som er gammel. brun og stygg.
På den står et skilt der du leser:
«Hundrede Mand kan jeg bære paa min Rygg.
men svigter om de alle marscherer.»
Jeg sier: Hei. kom bli med meg!
For vi kan trenge en som deg.
Og leende barn skal leke i ditt spenn
og slippe små steiner ned i elva.
Mens mennesket søker sin fremtid.

Lillebjørn Nilsen (1950-

Blues når du var 15

Her er en sang om sånne dager da
du aldri skulle ha stått opp.

Da allting går på tverke
og de andre bare gliser rått!
Du blir nokså rød i toppen
og rundt øra er det varmt og godt.

Når du sitter der på trikken
og sier: hu der kjenner jeg, gett!
Når du sitter der på trikken
og sier: hu der kjenner jeg, gett!
Og du klapper a på ryggen
og ser ei som du aldri før har sett ..

Da har du lagt det store egget!
Men det er jo lov å prøve seg ..
Det var ei diger blemme
og det ække greit å være deg.
Trå i vannet jevnt og trutt, Knut!
Du veit at du har dumma deg ut!
Og når jenta du har drømt om
plutselig en dag sier: Hei!
og den som ikke får fram et ord
- Ja det er deg.

Men du får a med på kino
med aldersgrense 16 år.
Ja, du får a med på kino
med aldersgrense 16 år.
Og blir nekta i døra
og må vente på a utafor…

da har du lagt det store egget …

Lillebjørn Nilsen (1950-

Kjærlighet og Karlsonslim

Ta dette brustne hjerte!
Smelte er et billig rim.
Jeg har mere tro på
Kjærighet og Karlsons lim.
Smurt på bruddets flater.
legg det under press!
Mellom tunge bøker.
Et leksikon fm A til S.

Når disse tunge tanker
banker på mitt hjertes dør
- og står på smertens terskel -
det er da jeg tenker at jeg bør
få lagt et skilt av messing.
Et som lett blir sett.
Mellom fire skruer.
”TUNGE TANKER UØNSKET!"

jeg tenker på en hjort jeg så en gang.
Så underlig den sprang!
Den gjorde et hopp over en bekk.
Plutselig var den vekk.
Den gjorde et hopp over en bekk.
Plutselig var den ..…

Ta dette brustne hjerte!
Smelte er et billig rim.
Jeg har mere tro på
Kjærighet og Karlsons lim.

Jeg har en venn i Bergen.
Jørgen er en praktisk mann.
Han kan gravere i messing
En dag så skal jeg spørre han.
Hans hjerte er så edelt.
De satte det ved byens port.
Det føltes godt å kjenne
en som gjør det såpass fort.

Ta disse tunge "tanker!
De banker ofte på hos meg.
Benytter frekt min gjestfrihet.
Og nekter helt å gå sin vei.
For alle triste sanger
fanger min oppmerksomhet.
De så mange vakre ord
Det er noe alle vet.

jeg tenker på en hjort jeg så en gang.
Så underlig den sprang!
Den gjorde et hopp over en bekk.
Plutselig var den vekk

Lillebjørn Nilsen (1950-

Luse-Frans

Det eneste du eide var en kjerre
og troen på en mild rettferdig Gud,
som alltid ser til den som har det verre.
- Å leve og la leve – var ditt bud.

Best husker jeg din lue ned i pannen,
som barna trodde skjulte dine lus.
Men mor sa: – Vis respekt for denne mannen!
Han triller freden mellom våre hus. -

Som fillepeller trasket du i byen.
Den gamle frakken kjente vi igjen.
På sykehuset ga de deg en ny en.
Du takket og så ut på himmelen.

Og tidlig dagen etter var du borte.
Det samme var din kjære gamle frakk.
Den nye hang på sykehusets skjorte.
En fillepeller skylder ingen takk.

Nå triller du din kjerre for Din Herre,
som sikkert flittig oljer kjerrens hjul,
i gater der hvor intet ondt kan sperre
veien for en sky og fremmed fugl.

Lillebjørn Nilsen (1950-

Ild og vann i fjerde

Han var lang og tynn og gikk med slips og sto i losjen.
Mens hun var god og rund og sto i verre…
Sammen var de ild og vann som bare mann og kvinne kan.
Det æ’kke helt uvanlig det derre.
Når du ikke bor i 1ste, eller 2en, eller 3dje,
men i 4de.

For ute gikk de. Pent og forsiktig.
Og vannet blomstene på sin altan.

En dag så dro han slipset sitt litt strammere rundt halsen
enn han burde og var ikke til å redde.
Gubben neden under hadde hørt litt bråk og dunder.
Men frua sa: – Vi ha’kke noe med det!
Vi som ikke bor i 4de, eller 1ste, eller 2en,
men i 3dje.

Så ute gikk de. Pent og forsiktig.
Og vannet blomstene på sin altan.

Vakstmester’n ble varsla. Men han gjorde ingen tingen;
for han syns at folka plager’n hele da’n.
Når det blir for ille, så går’n ganske lugnt og stille
ut. Og ingen veit hvor det blir a’n.
Og så bo’kke han i 3dje, eller 4de, eller 1ste,
men i 2en.

Og ute gikk de. Pent og forsiktig.
Og vannet blomstene på sin altan.

Vel, enka hu gikk nedenom og hjem til mor’ og faren sin
i 1ste og begynte og børste.
Børste nok så skikkelig på alt det som var drikkelig.
Og hvem som har skylda? Det spørs det.
Det kan være noen i 2en, eller 3dje, eller 4de,
eller 1ste…

For ute gikk de. Pent og forsiktig.
Og vannet blomstene på sin altan.

Ja, han var lang og tynn og gikk med slips og sto i losjen.
Mens hun var god og rund og sto i verre…
Sammen var de ild og vann som bare mann og kvinne kan.
Det æ’kke helt uvanlig det derre.
Når du ikke bor i 1ste, eller 2en, eller 3dje,
men i 4de.

Lillebjørn Nilsen (1950-

“Ild og vann” kommer som nr. 3 her:

Nattsnakk

Hun sa
ingen ting. Men ventet litt
til et smil kom fram såvidt
i det han snudde seg.
Hun sa:
- Hvorfor står du her så trist?
Like trist som du var sist.
Da du sa til meg:

- Et sted som dette her
hvor sorgen og gleden er
to som langsomt sirkler
om hverandre
om hverandre
er okei for meg. -

Han sa:
- Det fins folk som slapper av
når de ser et åpent hav
under en himmel.
Ah-ah!
Jeg er motsatt av det der.
Og jeg trives bedre her
i menskers vrimmel.

- Et sted som dette her
hvor sorgen og gleden er
to som langsomt sirkler
om hverandre
om hverandre
er okei for meg. -

Hun sa:
- Du behersker kanskje ord
bedre enn meg, men du jeg tror
det fins mer enn det. -
Hun sa
ikke mer, og så seg om
i en bar som nå var tom.
Så skrev hun det ned:

- Natten er et amnesti.
Sjeler som slippes fri.
Fri så de kan vandre
om hverandre
om hverandre.
Okei for meg. -

Lillebjørn Nilsen (1950-

Sangen om Danmark

Hun tok meg gjennom gatene i hennes København.
Nattestille gater med de gamle kjente navn.
Den samme gamle sangen banket takten i vårt blod,
og ledet vår skritt mot “5. Sal” på Østerbro.

Det var den gamle sangen om Danmark.
Den som ender i moll.
Samme gamle sangen. Håpløs rock’n roll…

Så satt vi i det gamle rom med hver vår Cecil tent.
Snakket løst om den gang og hva nytt som hadde hendt.
Jeg sa jeg måtte nå et fly fra Kastrup klokken ni.
Du så på meg og plystret på en lydløs melodi.

Det var den gamle sangen om Danmark.
Den som ender i moll.
Samme gamle sangen. Håpløs rock’n roll…

Vekkerklokke, kaffe, taxi… Østerbro farvel!
Morgentravle sykler som sikkert kunne trille av seg selv.
Det samme gamle regnet. En vindusvisker slo
den samme gamle takten over Langebro.

Det var den gamle sangen om Danmark.
Den som ender i moll.
Samme gamle sangen. Håpløs rock’n roll…
Samme gamle sangen. Håpløs rock’n roll…
Samme gamle..

Lillebjørn Nilsen (1950-

Blå Odyssé

Langs kaien vandret vi til det gamle tårnet.
Du sa du kjente en herfra.
En gammel mann som i de vonde førti-årene
ble emigrant til USA.

Jeg sa: – Tenk om han kan huske dette at solen
gjør tårnet rødt når den går ned! -
Du hutret lite grann i den tynne kjolen.
Men du skulle spørre han om det.

Og da solen sank i havet
sa du: – Gjør meg varm! Gjør meg varm!

Vi tok et morgenfly fra Thessaloniki.
Det flyet landet i Aten.
En mere rastløs by. En sånn man kanskje kan bli rik i.
Vi ble et par dager. Kanskje en.

Og tok et morgentog. Hoppet av i Pireus.
Der lå en båt klar til å dra.
Et gammelt norskbygd skrog: M/S PERSEUS.
Jeg kikket mot det blå. Men været var bra.

Du ville seile hvor enn vi havnet.
Jeg sa: – Gjør meg varm! Gjør meg varm!

Et pussig Stockholms-par forlot oss ved Hydra.
Der var det visst helt utrolig gøy…
Du ga meg et bedre svar, da jeg sa: – Hvor skal vi dra? -
Du sa: – For oss finns det en øy… -

Det var en vakker øy. Det visste du fra før av.
Jeg sa: – Efharisto! Nå er vi her. -
For nå gikk sjøen faktisk høy.
Vi åpnet kirkedøra så fergemannen så at vi var der.

Du sa: – Efharisto! – Pekte på solen.
- Jeg er varm! Jeg er varm! -

Lillebjørn Nilsen (1950-