Viser arkivet for stikkord pedersen

Syvende far er et annet sted

Han som vandret ballbloms
med et knippe ørret
Han som vandret brosteins
med et knippe nøkler
til prangende portrom
Han som har svarene
spør og spør
Finnes det losji
for en hjemløs, her under
øyeblikket?
Kan han få elske her
uten å vifte med sæd
eller sedler?
Han går åkrene etter i
sømmene
for å finne ugresset
som frødde han

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra “Dikt i utvalg”, Oslo 1997 (Oktober forlag)

Krangel

Til henne bruste den: Jeg er Havets Herold
Jeg er Nå, del og drikk!
Til han suste den: Jeg er Nå, død
av dagen derpå, jeg
er mummelet etterpåkloke
eremitter
flytter inn i
Ja, konkylie fant de, men kom i krangel om suset

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra “Dikt i utvalg”, Oslo 1997 (Oktober forlag)

Valmueåkre

Mot horisonten galopperer
revolvermenn med røde hatter
De som er kjøpt og betalt for å dekke
Dagens retrett
På åsen, skjør
av skumring
sitter Sola
Med en gyllen sky på snei
rir den Verden ut av Verden

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra “Dikt i utvalg”, Oslo 1997 (Oktober forlag)

Så lenge Piaf er i lufta

Om Verden forblommer
og knoppene går til grunne, sa hun
finnes en
Piaf i lufta
Og den skal aldri forkvitre
Så lenge lufta har lave nok svaler
for uvær
og høye nok svaler for godvær
Så lenge frosten
får plass i en dråpe

En spurv
som tiner, og ingenting angrer

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra “Dikt i utvalg”, Oslo 1997 (Oktober forlag)

I krig og kjærlighet er ennå mye ugjort

La oss se
realitetene i øynene;
De er vekk
Transplantering er en vekstnæring
Men prisen pr. par øyne 800USD
La oss se
realitetene i øynene;
De er gravd forsiktig ut, med teskje
(og den blinde ser igjen
med fattigøyne
at han er rik)

I krig og kjærlighet
er, om alt er tillatt,
mye ugjort

Ennå er f.eks. nytelsen en mulighet
for den voldtatte
Og vier man seg ikke?
I risregn såvel som i bomberegn?
Ennå er krig kompost for en god sak
Brudepar skal parre seg, og frø
i blinde
Brudepar skal bære vann
å døpe knopper med
Så selv en knopp i Dødens bed
kan åpne seg
og se

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra “Dikt i utvalg”, Oslo 1997 (Oktober forlag)

Om etstetikkens juss, ikke om etikkens

Det diktet dreies om, er ikke
naken sannhet, men
godt kledd løgn

Og rim
rimer ikke på Vinter
Man kan stryke det av flagget
og fire flagget fritt
Men
bør man ha jamber på?
Når man skal ut og jakte smerte?
Og posen med daktyler? Vals
framfor marstabletter?
Valse hele liv?

Nærvær, fravær, minnet om en død
Sorgen som en stjerne
hengende i vinduet
til over påske?

Eller lysår unna;
En
gåpåtåNova
som ennå blusser brydd
av Fredrik Åkare, sugd fast
på frøken Lind
(gammel rognkall
på en pur ung stein)

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra “Dikt i utvalg”, Oslo 1997 (Oktober forlag)

Trosartikkel

Jeg tror
(hva annet kan man enn hver dag
se opp til sola?)
Jeg tror på de avmektige på
himmelens og jordas tapere
Jeg tror på hellig ånd
som hellig alminnelig virke
På brødets oppstandelse
og det dødelige liv

Opp som et kjærtegn
og ned som en kniv

Og Jomfru Mari
føder sin Sønn
som Far kler i ulvepels
Så jeg kan gå rundt fri for skyld
Fårekledd og fri

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra “Dikt i utvalg”, Oslo 1997 (Oktober forlag)

Jeg vil takke

Jeg vil takke de som må ha takkekort
Takke lånekassene og bankene
og gjensidige som rår
Jeg vil takke for vokalene
jeg fikk påtrykt stemmebåndet
Takke
fordi jeg lærte temme dem
i innhegningen av punktum

Jeg vil takke for kanalene ut
TV I, TV 2, P I, P 2, P 17
Takke for omveiene hjem
Takke krabbene
for ideen med panseret
Og tolvfingertarmen
for å ta hånd om maten
Takke
alle sjokoladene
Takk for alle søte mennesker

i skogene av saltstenger

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra Dikt i utvalg, Forlaget Oktober 1997

Etter krigen

Grågåsploger
måkte himmelen blå
På begge sider
lå igjen
svære fonner
Jeg
var ennå ikke født
men sikkert påtenkt
på grunn av det fine føret

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra Dikt i utvalg, Forlaget Oktober 1997

Ikke for meg

Snøens hengsler
knirker ikke for meg
Snøen knirker for frosten

Ørreten hopper ikke for meg
Ørreten hopper for flua
Ørreten gjør seg ikke til for flua
Ørreten hopper for livet

Haren
hopper ikke for meg
På snøen henger den igjen en lang beskjed
til reven:
Spor fins, jeg fins ikke

Torgeir Rebolledo Pedersen (1949-

Fra samlingen Dikt i utvalg, Forlaget Oktober 1997