Viser arkivet for stikkord tid

Ut av en hard tid

Ut av en hard tid
bredbente menns tid
tid for løftede hoder
for forbannelser drap og dristighet
tid da ydmykheten selv er knyttneve
(her står jeg og kan ikke annet)
ut av en hard tid
hamres nye idéer
til flammende sverd for tro mot tro
spennes nye idéer
og fylles med vind
og bærer som albatrossvinger
modige menn over havet

Fra tid og evighet
er frelse eller død bestemt
Slik fyrsten hever hånden, hever stemmen
og et pennestrøk, en kort kommando
bringer liv bringer død
slik dømmer også Gud til liv til død
En far må tukte sine barn
nådeløst nådefullt
og tro og bare tro kan frelse
Slik fyrsten sparer den som bøyer seg i støvet
slik sparer Gud den som overgir seg
og lar tro beseire tanke

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983

Til evig tid

Grantrærne vaier stille i natt
dekket av bark med skjegg
En liten mus jages vilt av en katt
En fugl legger egg

Tiden går saktere nå enn før
lydløst men merkbart av sted
Katten ler høyt mens musen blør
En mann henter ved

Vinden hvisker så stille nå
vennlige pust i mot alt
Musen er død og katten grå
En geit slikker salt

Blodrød mose vokser tett
der hvor øynene ikke kan se
Musen er borte og katten mett
Et egg faller ned fra et tre

Av jord er du kommet
til jord skal du bli
og jord skal du være til evig tid

Jon Rune Karlsen (1969-2007)

Forlatt boplass - svunnen tid

De som har tråkket stiene er døde,
brønnen er grodd igjen og alle hus
er seget i søvn som overtrette barn.
Men rosentreet som de plantet her i håpets tid
står ennu hjerterødt midt i sin neslehage
og leser sine dikt for trost og kråke
og brenner sine lys for mose, rust og møll
i juni måned.

Rolf Jacobsen (1907-1994)

Fra samlingen Stillheten efterpå, Oslo 1965

Tid.

Svaret på dine spørsmål
om hva du kan gi
er kanskje ganske enkle

sukket som
søkte din støtte
fra den som ble
glemt og alene:

Vi ønsket
du ga av din tid.

Forfatter:
Liv Nordhaug Verbum
“Spirer i sporene”