Viser arkivet for stikkord tore

Vite

Vite
kan du aldri
men tro
tro mot alle odds
for bare tro gir håp
Viten er en snegl på jorden
og bærer på et krinkelsnirkelhus
av gammel kunnskap og ny og atter ny
men utenfor er veldige hvite felter
forstanden aldri når
Tro er en fugl
som hever seg mot himmel
i jublende forakt mot tyngdeloven
et håp om evighet
Den kloke satser på troen
og lar viten snegle seg
langs jordens grå blindvei

Hadde det bare ikke vært for sannheten

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983

Holder en knapp på sneglen, jeg!

Ut av en hard tid

Ut av en hard tid
bredbente menns tid
tid for løftede hoder
for forbannelser drap og dristighet
tid da ydmykheten selv er knyttneve
(her står jeg og kan ikke annet)
ut av en hard tid
hamres nye idéer
til flammende sverd for tro mot tro
spennes nye idéer
og fylles med vind
og bærer som albatrossvinger
modige menn over havet

Fra tid og evighet
er frelse eller død bestemt
Slik fyrsten hever hånden, hever stemmen
og et pennestrøk, en kort kommando
bringer liv bringer død
slik dømmer også Gud til liv til død
En far må tukte sine barn
nådeløst nådefullt
og tro og bare tro kan frelse
Slik fyrsten sparer den som bøyer seg i støvet
slik sparer Gud den som overgir seg
og lar tro beseire tanke

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983

Den gang og nå

Den gang herr Petter levet
og sang om Herrens makt
var Gud nok mektig hevet
til himlers gyldne prakt
men Han var og her nede
og hjalp de stakkars små
til fiske var han rede
ved roret sås han stå
Han trakk i sol og skyer
i slåttonn hjalp Han til
Han sendte regn og byger
Han sendte torsk og sild
Han sto ved sykesengen
og trøstet dem som led
Han voktet får på engen
men Han var også vred:
han ga hver vantro synder
død og evig pine
han var en streng formynder
men Han var god mot sine

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983

Jomfrufødsel

Alle mine religiøse venner
har takknemlighet i blikket
Jomfrufødsel
sier de
og har takknemlighet i blikket

Jeg tror ikke gjerne på
jomfrufødsel
Og hvis man tror på undere
oppstandelse for eksempel
Gud
og det evige liv
hvorfor jomfrufødsel?
Hvorfor et trivielt lite under
når man vil tro på et stort?

Alle mine intellektuelle venner
ler seg skakke
Josef
sier de
og ler seg skakke

Men hvis man tror på undere
oppstandelse for eksempel
Gud
og det evige liv
hvorfor ikke jomfrufødsel?
Hvorfor ikke et trivielt lite under
når man vil tro på et stort?

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983

Dag og natt

Av mørket og stillheten
av søvnen og drømmen
suger vi morgenen inn
og springer ut i lyseblå håp

Enda en dag under skinnende sol
En eng av ansikter
en skog av stemmer
en sønnavindsduft av andres tanker
Her er vår lyse levende verden

Men røttene har vi
i mørket og stillheten
i natten og døden
i gud

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983

Barn

Barn
er det beste jeg vet
De setter seg midt i alle
samtalene våre og hamrer med
knyttnever på all middagshvil

Barn
er det beste jeg vet
De dukker opp bak Dagbladet
og river alle dårlige nyheter
i stykker

Barn
er det beste jeg vet
De stabber tvers gjennom
dagdrømmene mine og skriker
store hull i mine nattedrømmer
De legger seg med sprellende kropper
midt mellom meg
og min elskede

Barn
er det beste jeg vet

Tore Coward (1939-

Når vår angst er naken

Når vår angst er naken
og vår uro gnager våre hjerter
da kan vi ennå be en bønn av bly
og benekte tyngdeloven
da kan vi ennå gå de glemte stier
til en gud så fylt av makt og velde
at bare all vår avmakt
kan skape ham av intet

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983

Hva velger du

Hva velger du
når løgnen
har åpne varme hender
har ord til trøst
og ild mot kulde
har vei gjennom ødemarken
og hus til den som farer vill
Når sannheten
er kald og mørk
et kosmos uten stjerner
hva velger du

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983

Det ondes problem

Nådde ikke røyken fra Auschwitz
din himmel
og skrikene fra de torturerte
lød de ikke høyt nok
Så du ikke alle de lemlestede lik?

Det ondes problem, sier dine tjenere
det ondes problem er det ondes problem
og har ikke noe med deg å gjøre
sier dine tjenere
Men med oss! Med oss! Med oss!

Og Hitler blir neppe frelst?
Men hans ofre:
jøden som sa nei til Kristus
bolsjeviken som sa nei til deg
hans ofre?
Hva har du i hånden din
Død og atter død?

Allmektige Gud
stod du avmektig ved Auschwitz og Belsen
ved Dachau og Treblinka?
Talte du spurvene?
For du kan ikke si som tyskerne:
vi visste det ikke

Eller fins du i to versjoner
hvit og svart
lys og mørk
Ahura Mazda og Angra Mainyu

Jeg elsker deg altfor høyt
til å se deg trampet i sølen
Jeg kjenner din unnskyldning
Gud
du finnes ikke

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983

Troens under

Det første under
er en løgn
Det finnes ingen gud

Da skinner varmt i natten
det andre under
sterkere enn en jomfrus veer
i en gammel stall
lysere enn oppstandelsen
fra mørkets grav:
På en mur av løgn
reiser seg et hus av trygghet
kjærlighetens asyl

Tore Coward (1939-

Fra “En reise uten gud”, Oslo 1983