Viser arkivet for stikkord vold

Tenn lys

TENN LYS
For barna som gråt
For barna som ingen så
I en verden så rå
I stillhet de led
For ingen tok grep
Gråten som stilnet
Blant stjernene hviler
I en verden hvor englene smiler
Gunn Pound

Stolene snakker

stolene snakker sammen under bordet
lampen strekker hals fra taket

karaflene kjemper for ikke å falle ut av tapetet
ansikter på motsatt vegg ser på

to stearinlys står stive på bordet
dørene er hvite med svarte håndtak

ørelappstolen lukker øynene på den som sitter der
speilet ser ut

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker”

Pilene dukker opp

pilene dukker opp lik mark av jorden i regnvær
de vet hvor du bor og finner deg der og setter seg fast

på kroppen din som med sugeskåler mot glass
til du går omkring som en tyr med lekekårder

stukket i ryggen det gjør ikke vondt
det blør ikke du ser bare pilene

stadig bli kortere som om de langsomt
vokste seg inn i deg selv slik at til slutt

den siste styrefjær er forsvunnet inn i din hud
som lukker seg lik en sjø og da er pilene

blitt til gjedder som eter opp all ørreten i deg

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker”

Du hadde rød genser

du hadde rød genser
og da dansen var over
ble du med ut

og jeg trakk genseren
over hodet på deg
og satte den ned

over hodet
på en annen og sa
deg elsker jeg

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker”

Er du glad i meg

er du glad i meg
spurte hun
om natten drømte jeg

jeg holdt hennes hode
i mine hender og snittet
med barberblad et kutt på skrå

under hvert av øynene hennes
ja sa jeg
det tror jeg jeg er

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker”

Lenge etter

lenge etter at vi
var glad i hverandre
og lenge etter

at vi ikke var glad
i hverandre skrev jeg
navnet ditt med blyant

på et hvitt lite viskelær
ikke større enn et
bringebærsukkertøy

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker”

Foto: Torgny

Smilet

Et naturlig smil, myke lepper, pen tannstilling, et varmt ømt
smil som åpnrer seg som når solen er ved å bryte fram gjennom en
dis, varmere og varmere, bredere og bredere, vokser i ansiktet
på henne, munnvikene brer seg utover mot kinnenes naturlige
smilehull som går opp i dette fantrastiske smilet, som nå tærer
på øreflippene og snart har vokst seg utenfor ansiktet, utenfor
et kvinnehodes normale konturer, og leppene, overleppen som
rager helt opp i pannen og underleppen til langt ned på halsen,
munnen et enormt territorium midt i det som var hennes ansikte,
og når hun endelig bryter ut i latter er det med en munn som
skrattende har svelget sitt eget ansikte og bare leppene, tennene,
den lyserøde knudrete tungen er igjen, et eneste altomfattende
gapskratt er igjen, på den siden av bordet.

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker” (Gyldendal)

Rottene

søvnløshet et skip
som ligger på reia
i karantene

mannskapet står ved rekka
byens lys blinker
rottene må bli ombord

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker” (Gyldendal)

Ill.foto: Kjetil H

Ikke mer

brått som et filmtriks
borte

ikke gått ut
av huset

ikke reist ut
av landet

er ikke mer

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker” (Gyldendal)

Uten deg

håndkledet
med eller
uten blodflekker

avisen
med eller
uten tekst

frokostbordet
med eller
uten deg

Jan Erik Vold (1939-

Fra samlingen “4 bøker” (Gyldendal)